Denne snekkeren har en fantastisk måte å takle bekymringene sine på
Jeg fikk nylig besøk av to nye coachingkunder som i utgangspunktet virket å ha ganske så forskjellige utgangspunkt.
Han ene var en mann i slutten av 40-årene som jobbet lange dager og hadde den “klassiske” utfordringen med å ikke klare å ”koble av”, og som konstant tok med seg jobben hjem.
Hun andre var en jente på ungdomsskolen som slet med å sove fordi tankene kvernet og kvernet om hva som hadde skjedd den dagen og hva som kom til å skje dagen etter.
Jeg avsluttet begge timene med å fortelle en historie jeg selv ble fortalt for mange år siden, nemlig historien om en snekker og hans svært spesielle tre.
Snekkeren og bekymringstreet
Snekkeren som ordføreren hadde leid inn for å renovere deler av byenes lille rådhus, hadde akkurat blitt ferdig med en tøff dag på jobb. En punktering hadde ført til at han kom en time for sent, den elektriske sagen hadde sagt takk for seg, og som om det ikke var nok, så nektet den gamle pickupen hans å starte. Ordføreren syntes synd på mannen og bestemte seg for å kjøre ham hjem.
Gjennom hele turen satt snekkeren fordypet i egne tanker med et sammenbitt uttrykk i ansiktet. Han sa ikke et ord før de omsider svingte inn på gårdstunet hvor snekkeren bodde. “Har du lyst til å komme inn å hilse på familien min?” spurte snekkeren.
Gjerne det”, svarte ordføren og slo av motoren. På vei opp trappen til huset la han forundret merke til at snekkeren stoppet opp et par sekunder og forsiktig rørte ved et stort furutre.
Når han så åpnet døren til huset var det som om snekkeren gjennomgikk en utrolig forvandling. Det sammenbitte uttrykket var forduftet, ansiktet hans var et eneste stort smil og han klemte sine to små døtre og ga kona si et så stort og kjærlig kyss at ordføreren nesten ble forlegen.
Etter besøket fulgte snekkeren ordføreren ut til bilen. Idet de passerte furutreet klarte ikke ordføreren å stagge nysgjerrigheten sin, og spurte: “Unnskyld at jeg spør, men hva var det du gjorde med det treet før vi gikk inn?”
“Åh, det er bekymringstreet mitt”, svarte snekkeren og smilte. “Jeg vet at det vil være dager på jobben som er utfordrende og stressende, men én ting er sikkert: de problemene hører ikke hjemme hos mine barn og min kone! Så jeg henger rett og slett alt av bekymringer og grublerier på det treet hver dag etter jobb. Neste morgen plukker jeg dem opp igjen.”
Snekkeren tok en liten pause, og så sa han: “Det rare er at når jeg kommer ut her om morgenen for å plukke dem opp, så har ofte flesteparten forduftet.”
Gjør som snekkeren og velg deg ut et tre eller lignende hvor du kan henge dine bekymringer. Det kan være et lite furutre i hagen, ytterdøren på vei ut fra jobben eller en imaginær knagg utenfor soveromsvinduet. Finn deg som passer for deg og gi deg selv – og hjernen din – lov til å slappe av og bare være. Husk at bekymringer ikke tar vekk morgendagens problemer, men at de derimot tar vekk dagens fred.
PS! Har du lyst på flere slike historier? Lik oss på Facebook!
Trykk hvis du ønsker å dele blogginnlegget: